Naboens bord

I april begynner Fatma Makhlouf og familien hennes å plukke blomstene på pomeranstreet. Frukten av det bitre appelsintreet er uegnet til menneskeføde, men de velduftende blomstene brukes til å lage appelsinblomstvann og parfyme.

Tiroler Grauvieh er en hardfør storferase som har blitt perfekt tilpasset til miljøet i de tyrolske fjellene over tusener av år. Hausegger-familien bruker melken fra disse alpekyrne til å tilberede tradisjonelle retter.

Mellom januar og april dreier alt i Lofoten seg om vintertorsken. Dette er den eneste tiden skreien kan fiskes utenfor den øygruppa. Jan-Ivar Pettersen er ute der de største stimene ferdes.

En gang i året dreier alt seg om epler for den veganske familien Thomson i Devon. De mange gamle sortene, som eplecrumble eller eplesider, egner seg spesielt godt til desserter som Eple Charlotte eller epleblondies.

Korfu regnes som en av Hellas' grønneste øyer. Ikke overraskende trives også kumquats der. Sitrusfruktene, som stammer fra Asia, har blitt dyrket nord på øya siden midten av 1920-tallet.

Hos Ulli og Scott Klein dreier alt seg om grønnsaker og blomster fra morgen til kveld. På knapt to hektar land vokser 80 grønnsakstyper og nesten 300 forskjellige plantesorter. Ulli kommer fra Østerrike og Scott kommer fra Amerika.

I Capri finner vi en blanding av luksuriøse fasiliteter og familier som følger gamle tradisjoner ved å dyrke sin egen mat og fø seg selv med det marken har å by på.

Skogene i Kleinwalsertal i Østerrike er en inspirasjonskilde for "skogskjøkkenet". De er fulle av kulinariske herligheter som blåbærblader, grantopper, skogsyre og bøkeskudd - alt er spiselig og en fryd med den rette oppskriften.

I Sør-Frankrike har meloner en fast plass på markedene og i sommerkjøkkenet. De har blitt dyrket i Cavaillon-regionen i Provence siden 1400-tallet. Vi møter David Biscarrat som dyrker meloner på 150 hektar åpen mark.

Denne gangen blir kjent med vanlige folk fra Euboea i Hellas. Rundt matbordet selvfølgelig.