Veier til vår tid

Etterkrigstidens økonomiske vekst i Norge førte til økt velstand, mens miljøbevegelsen vokste og kampen for naturvern ble sterkere.

Vi følger utviklingen fra forsorgsvesen til folketrygd, forandringene i skolesystemet, og hvordan begrepet helse har endret innhold og betydning.

Om opprettelsen av Riksteatret, Norsk Bygdekino, Riksgalleriet, Rikskonsertene, regionteatre - og publikums møte med disse institusjonene.

Det private forbruket har endret seg fra nøysomhet og gjenbruk på femtitallet til overflod og "bruk- og kast-mentaliteten" i vår tid.

Fra det stabile 50-tallet til de urolige 80-årene: Kong Haakons død, Kings Bay-striden, EF-kampen, Høyrebølgen og kvinner i toppolitikken.

Fra OL i Oslo 1952 til nåtid: Kvinners fremgang i idrett og fjernsynets revolusjonerende påvirkning på sporten. En ny type utøvere er blitt skapt.

Programmet begynner og slutter med et bryllup. Det er førti år mellom de to vielsene. Hva har i mellomtiden skjedd med våre holdninger til samliv, moral og arbeidsdeling?

Om samenes plass i vår norske samtid. Samene har fått en solid plass i det nordiske kulturfellesskapet, selv om mye fortsatt er ugjort.

Etterkrigstiden er preget av åndelig endring. Kirken mister sin posisjon og mange søker en annen mening enn den som er forankret i bibel og religion.

Det siste programmet forteller oss om en oljealder, som på et kvart hundreår gjør Norge til en ny nasjon - både på godt og vondt.