Odo

Leirfuglane må passe på kvar sin stein som om det var eit egg, men Odo vil heller sparke ball. Han får seg ei stor overrasking når steinen plutseleg klekker.

Odo har lyst til å bli med i den tøysete høneklubben i leirskogen. Men for å få lov til å bli medlem, så må den velse ugla først få hønene til å le.

Dudel og Odo latar som dei er inspektør Ooodel, og gir leirskogen ein pris: Den gylne eikenøtta. Alt går bra, heilt til den ekte inspektøren kjem.

Alle fuglar har ein kvitresong, men ikkje Dudel, som ikkje veit korleis Dudel-songen låter. Odo prøver å hjelpe Dudel med å finne songen sin.

Odo tek med seg reven Vegar Veggis til leiren, men då blir dei andre fuglane livredde. Klarer Odo å overbevise dei om at Vegar Veggis faktisk er snill?

Fuglane lagar film om leirlivet, og Odo får styre kamera. Alt blir ikkje heilt perfekt, men filmen viser at alle har det kjekt og gjer sitt beste.

Odo får ikke være med på fotballaget, de andre sier at han er for liten. Så de små fuglene utfordrer de store fuglene til kamp, men kan de klare å vinne?

Leirsjefen treng ein assistent som må vere rask, rettferdig og hjelpsam. Odo har veldig lyst på jobben, men han får konkurranse frå dei store fuglane.

Alle i leiren synest Odo er søt og morosam, men Odo vil vere skummel. Ved hjelp av ei mus forsøker Odo å skremme alle leirfuglane.

Odo har lyst til å fly dragen sin, men leirsjefen bestemmer at dei heller skal lage fjørpynt. Både pynten og dragen trengst når ein skremmande inntrengar kjem.